Ã… fÃ¥ barn til Ã¥ drikke mer melk ved Ã¥ tilsette ekstra søtsmak, kan være negativt for barn som, av naturlige Ã¥rsaker, ikke “liker” melk .

Fra høsten er økologisk langtidsholdbar laktosefri skolemelk med bringebærsmak tilgjengelig for skolebarn i Norge. Ifølge Tine meierier er melken laktoseredusert for å tilpasses nye landsmenn, og tilsatt bringebær for å tilpasses barn som liker søtt.

At mennesker ikke drikker melk grunnet intoleranse for melkesukkeret laktose, er noe de fleste er klar over. Lagt færre er derimot klar over at det sannsynligvis er like mange, kanskje flere barn og voksne som har intoleranse for melkeproteinet kasein.

Hildegun Flatebø, styreleder i NPIF (Norsk Protein Intoleranse Forening), mener de som har laktoseintoleranse også kan ha intoleranse for kasein. Symptomene på proteinintoleranse, som kanskje kunne vært eliminert, blir mindre fremtredende når man kutter ned på melkeforbruket grunnet laktoseintoleranse.

Laktosefri melk er derfor et dårlig alternativ for barn som også sliter med proteinet kasein.

DÃ¥rlig kartlegging

Årsaken til at fokuset er størst på melkesukkeret laktose når det gjelder melk, og ikke proteinet kasein, kan være at det finnes sikre testmuligheter for laktose og tildels dårlige og underkjente tester for å måle proteinintoleranse eller allergi.

En av testene som benyttes til å vurdere om det foreligger intoleranse mot proteiner, er Karl Ludvig Reichelts, forsker ved Rikshospitalet, urinpeptid-prøve. Hvis prøven påviser større mengder av peptider fra kasein enn normalt, er det gode holdepunkter for at en melkefri diett kan gi merkbare positive endringer.

Mange mennesker skiller ut patetologisk høye peptidnivåer fra kasein. Da reaksjonene involverer både psyke og adferd, og at mange reaksjoner knapt kan kalles sykdom, er det nærmest umulig å gi klare tall for hvor mange som har problemer med å bryte ned kasein.

Manglende informasjon og interesse fra helsevesenet og næringsmiddelindustrien er også en medvirkende årsak til dårlig kartlegging og at mange tilfeller ikke oppdages.

Melk knyttet til lærevansker

I følge Reichelts teorier, blir ikke peptidene brutt skikkelig ned i tarmen hos de med proteinintoleranse. Peptidene virker som morfin på sentralnevesystemet, og kan i blant annet ha innvirkning på konsentrasjon og adferd.

Karl Ludvig Reichelt mener diettoppfølging av barn med ADHD kan være en mer årsaks rettet behandling enn medisinering, og bør prøves oftere og over lengre tid.

En studie ved Universitetet i Stavanger, Senter for leseforskning, viste at barn med lærevansker gjør det bedre med melkefri diett. Spesialpedagog Magne Nødland, Stavanger, har i mange år brukt omlegging av kosthold som en viktig del av behandlingen av barn med adferdsproblemer. Mange foreldre kutter melk og/eller gluten siden det viser gode resultater hos barna.

Da tre til fem prosesnt av barna i Norge har diagnosen ADHD, er det en indikasjon på at mange skolebarn bør holde seg borte fra skolemelk.

Det er ikke bare barn med diagnosen ADHD som merker bedring når de kutter melk og melkeprodukter. Barn som er uoppmerksomme, har problemer med å fullføre langvarige oppgaver, som sliter med et impulsdrevent oppførsel eller mangler evne til å integrere seg sosialt kan også merke stor bedring av melkefri diett. Proteiner i melk kan også spille en rolle i utvikling av symptomer ved autisme, schizofreni og depresjoner.

Fristende bringebærsmak

I følge Tine har laktoseredusert melk en mer søtlig smak som barna liker, og bringebærsmaken skal gjøre den enda mer fristende. På markedet finnes det allerede en smaksatt laktoseredusert melk med sjokoladesmak. Tine bidrar stort til å opprettholde barnas søtbehov.

Har Tine vurdert å produsere laktoseredusert skolemelk uten tilsatt søtsmak?

Det er positivt at skolebarna tilbys økologisk melk, men jeg tror ikke miljøbevisste mennesker som er opptatt av å gi barn en god omsorg og sunn oppvekst ønsker at skolebarn til stadighet tilbys drikke tilsatt ekstra søtsmak. Dessverre kan ikke alle meierier skaffe økologisk skolemelk uten bringebærsmak, men i region Midt-Norge er det mulig.

Gjør ikke et stort nummer av at noen av barna ikke skal ha melk. Til spesielle anledninger er det likevel hyggelig om det finnes et alternativ til dem som ikke drikker melk.

Her har dere noen tips:

– Vann med sitron

– Te, helst uten koffein og sukker

– Rismelk

– Havremelk  (ikke hvis barnet i tillegg har glutenintolleranse)

– Kokosmelk er god å bruke i kakao og smoothie

– Juice og smoothie av frukt, bær og grønnsaker

FAKTA:

Laktoseintoleranse:

Mennesker med laktoseintoleranse mangler, eller har for lite av, enzymet laktase som har som oppgave å bryte ned melkesukkeret i tynntarmen. Melkesukker laktose som ikke fordøyes, samler seg i tykktarmen, gjærer i tarmfloraen og kan forårsake luftdannelse, magesmerter og diarè som igjen kan resultere i vekttap og feilernæring.

På verdensbasis er laktoseintoleranse vanlig, men hos etnisk norske er forekomsten lav, ca. 2 %. Intoleranse for laktose er særlig utbredt blant folkegrupper som tradisjonelt ikke har levd av husdyrbruk.

Proteininotleranse:

Etter teorien til Reichelt er det når de opioide peptidene går gjennom tarmbarrieren og inn i blodbana at det er et problem om man har mangelfull aktivitet i enkelte enzymer. I følge Reichelt kan dette medføre at en person bl.a. får ADHD, autisme, schizofreni, asperger syndrom eller depresjon. Disse påstandene er foreløpig ikke dokumenterte i større empiriske forsøk.

Reichelt har forsket fram en urinpeptid-prøve som man kan ta for å påvise om det foreligger proteinintoleranse. På bakgrunn av denne testen og eventuell blodprøve, kan det så forsøksvis gås fram med å prøve ut gluten og kaseinfri diett.

Mye av forskingen er gjort i samarbeid med Madlavoll skole i Stavanger og professor Ann-Mari Knivsberg på Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.

Norsk Protein Intoleranse Forening (NPIF) er opprettet på bakgrunn av Reichelt sin forskning.

Kilde: Wikipedia